Sjekkliste for arbeidsflyt i live og nyheter før du bestemmer deg

Hvorfor en sjekkliste hjelper

Mange som vurderer et kurs i studioproduksjon stirrer seg blind på utstyret: kameraer, lysbord og miksere. Det er forståelig, for det er det man ser. Men det som avgjør om en sending går bra, er sjelden selve utstyret. Det er hvordan folkene rundt det jobber sammen fra manus ligger klart til siste bilde er sendt.

Som instruktør i kamera og regi har jeg sett at nybegynnere ofte undervurderer arbeidsflyten. Derfor har jeg samlet noen spørsmål du kan gå gjennom før du bestemmer deg for modulen om arbeidsflyt for live og nyheter. Poenget er ikke å selge deg noe, men å hjelpe deg å finne ut om dette passer for deg akkurat nå.

Listen under er ment å brukes med penn i hånden. Svar ærlig på hvert punkt, og se hvor mange du kan krysse av for. Der du er usikker, er det som regel nettopp der du har mest å lære.

Vet du hva du vil jobbe med?

Første punkt er å bli klar over hvor du vil havne. Nyhetssendinger, konserter, festivaler og scenearrangementer har ulike rytmer. Et nyhetsstudio har faste innslag, strenge tidsrammer og et manus som kan endres minutter før sending. Et arrangement har ofte lengre rigging og mer uforutsigbare øyeblikk underveis.

Arbeidsflyten er likevel bygget av de samme delene: forberedelse, prøver, sending og avrigging. Hvis du kjenner igjen deg selv i ett av disse miljøene, har du en retning. Hvis du ikke vet, er det helt greit, men da bør du være forberedt på at modulen først og fremst gir deg et felles språk for alle slike produksjoner.

Skriv gjerne ned i to setninger hva du ser for deg om to år. Det gir deg et mål å vurdere kurset mot.

• Jeg vet om jeg helst vil jobbe med nyheter, konsert eller scene
• Jeg kan beskrive hvilken rolle jeg først og fremst er nysgjerrig på

Kjenner du rollene i en produksjon?

En live-sending bæres av tydelige roller. Regissøren bestemmer hvilket bilde som går i lufta, kameraoperatørene leverer utsnittene, lyd og lys følger sitt eget løp, og noen har ansvar for at manus og tidsplan holder. Når rollene er uklare, oppstår stillhet eller dobbeltarbeid, og begge deler merkes på skjermen.

I modulen øver du på å stå i ulike roller og se produksjonen fra flere sider. Det gjør at du forstår hva kollegaen i kontrollrommet trenger fra deg, og hva du kan forvente tilbake. Det er en ferdighet som ikke lar seg lese seg til alene.

Spør deg selv om du er komfortabel med å ta imot korte, tydelige beskjeder i press, og om du kan gi dem selv. Begge deler trenes opp, men det hjelper å vite hvor du starter.

• Jeg kan nevne minst tre roller i et studio og hva de gjør
• Jeg er åpen for å prøve flere roller, ikke bare én

Er du klar for prøver og gjentakelser?

Prøver er der arbeidsflyten får sin form. Vi går gjennom manus, tester kameraposisjoner, sjekker lyd og lys og øver på overganger. Det kan virke tørt, men det er her feil blir oppdaget når de fortsatt er billige å rette. Den som vil jobbe med live, må like å gjenta ting til de sitter.

I praksis betyr det at du i kurset gjør samme sekvens flere ganger, med små endringer hver gang. Første runde er ofte rotete, andre går bedre, og tredje føles nesten rolig. Den utviklingen er selve læringen, og den krever at du tåler å gjøre feil foran andre.

Hvis tanken på å gjøre det om igjen virker slitsom, er det verdt å merke seg. Hvis den virker som et håndverk du vil bli god i, er du på riktig vei.

• Jeg tåler å gjøre samme øvelse flere ganger
• Jeg kan ta konstruktiv tilbakemelding fra instruktør og medelever

Hvordan er du i kommunikasjon under press?

Under sending er kommunikasjonen kort og presis. Man bruker faste uttrykk, bekrefter beskjeder og sier fra med en gang noe avviker. Det handler ikke om å være streng, men om at alle skal forstå på første forsøk, uten å måtte spørre om igjen mens sendingen går.

I modulen trener vi på dette gjennom talkback-øvelser og korte brief før hver gjennomkjøring. Du lærer å si hva du ser, hva du trenger og når du er klar. Mange oppdager at det de strevde med, var å tørre å si fra tidlig, ikke å finne de riktige ordene.

Tenk på situasjoner der du har jobbet i gruppe. Var du den som meldte fra om problemer, eller ventet du? Svaret er ikke en dom, bare et utgangspunkt.

• Jeg sier fra når noe ikke stemmer, selv om det er ubehagelig
• Jeg kan gjenta en beskjed tydelig uten å bli irritert

Hva skjer når noe går galt?

Før eller siden går noe galt i en direktesending: en mikrofon faller ut, et innslag er forsinket eller en kabel løsner. God arbeidsflyt handler like mye om hva som skjer da som om hvordan alt ser ut når det går etter planen. Rutinene sørger for at noen vet hva neste steg er.

I kurset gjennomgår vi enkle nødplaner og øver på å rette feil uten å stoppe alt. Du lærer å vurdere hva som må fikses nå og hva som kan vente til etter sending. Det er en rolig tankegang som kommer med trening, og som gjør deg til en trygg person å ha på laget.

Se på deg selv ærlig: holder du hodet kaldt, eller vil du helst at alt skal være perfekt på forhånd? Begge typer har plass, men du bør vite hvilken du er.

• Jeg vet at feil hører med, og at det handler om å håndtere dem
• Jeg er villig til å øve på nødrutiner, ikke bare idealscenarier

Fikk du krysset av for de fleste punktene, er arbeidsflyt for live og nyheter et naturlig neste steg. Fikk du færre, er det ikke noe hinder, for modulen er laget for nybegynnere og videregående. Bruk listen som et utgangspunkt for å finne ut hva du vil lære, og ta gjerne kontakt hvis du vil snakke gjennom svarene dine med en av instruktørene.