Verktøyene vi stoler på når et studio skal rigges
Hvilket utstyr, hvilke hjelpemidler og hvilke arbeidsmetoder bruker vi når et studio skal gjøres klart for sending? En gjennomgang av det som faktisk ligger i kofferten.
5 min lesetid

Utstyret begynner med en tegning
Før noe bæres inn i studioet, tegner vi det. En enkel skisse over gulvet, med kameraposisjoner, lysstativer, mikrofonplasser og kabelveier, sparer mer tid enn noe annet verktøy vi har. Den viser hva som kolliderer, hvor folk kommer til å gå og hvor det trengs strøm.
På kurset får hver gruppe en blank plantegning og en liste over utstyr. Oppgaven er å få alt til å passe, slik at et nyhetsbord, to kameraer og en gjestestol fungerer uten at noen snubler i en kabel. Det virker banalt, men det er her de fleste feil i en sending egentlig oppstår.
Skissen blir hengende synlig under hele øvelsen. Når noe må flyttes, tegner vi det om først og flytter etterpå. Slik lærer du å tenke på rommet som en plan, ikke som en gjetning.
- Mål gulvflaten og merk døråpninger
- Tegn inn kameraer, lys og mikrofoner
- Marker kabelveier og strømuttak
Kabler, stativer og merking
Det mest brukte verktøyet i et studio er ikke dyrt. Det er teip, tusj og kabelstrips. Hver kabel merkes i begge ender med hva den er og hvor den går, slik at feilsøking tar sekunder i stedet for minutter. Vi bruker fargekoder for lyd, video og strøm, og alle på kurset lærer samme system.
Stativer og understell sjekkes hver gang: ben som låser seg, hoder som holder tyngden og hjul som bremser. Et kamera som siger i en direktesending lar seg ikke rette opp uten at publikum ser det. Derfor går vi gjennom stativet med hendene før kameraet settes på.
Kabler legges i rette linjer langs vegger og kryss tapes ned. Der folk må gå over, brukes kabelbro. Det er en enkel rutine, men den skiller et ryddig studio fra et risikabelt.
- Merk begge ender av hver kabel
- Bruk fast fargekode for lyd, video og strøm
- Test låser og bremser på alle stativer
Test før du stoler på noe
Utstyr som ikke er testet, regnes som utstyr som ikke virker. Vi går gjennom en fast rekkefølge: strøm først, så bilde, så lyd, så kommunikasjon mellom regi og gulv. Hvert ledd sjekkes alene før de kobles sammen, slik at en feil kan isoleres.
Under en prøvesending later vi som om alt er ekte. Manus leses, kameraer skifter, mikrofoner åpnes og lukkes. Det er ofte her vi oppdager at en mikrofon knitrer, at et lys blender eller at en kabel er for kort. Alt dette er billig å rette i prøven og dyrt å rette i sendingen.
Deltakerne fører en enkel testlogg med hva som ble sjekket og hva som ble endret. Den følger gruppen videre, og blir et eget lite verktøy for neste oppsett.
- Strøm, bilde, lyd og kommunikasjon i fast rekkefølge
- Kjør prøvesending som om det var ekte
- Noter hva som ble endret i testloggen
Små hjelpemidler som gjør forskjellen
Ved siden av hovedutstyret har vi en liten verktøykasse som aldri blir stående hjemme. Gaffateip i flere farger, en multimeter, ekstra batterier, reserve-XLR-kabler, en lommelykt og en liten stige. Ingenting av det ser imponerende ut, men alt har reddet en sending.
Vi lærer også bort å ha en reserveplan for det som oftest svikter. Hvis en trådløs mikrofon faller ut, har du en kablet klar. Hvis et lys slutter å virke, vet du hvor reservelampen ligger. Poenget er ikke å være redd for feil, men å vite hva du gjør når den kommer.
Kassen pakkes om etter hver øvelse, med samme plass til alt. Da vet alle hva som mangler før neste gang.
Arbeidsmetode: fra rigg til nedrigg
Rigging følger en fast arbeidsflyt. Først rommet, så strøm, så stativer og lys, så kamera, så lyd, så testing. Å hoppe over et trinn gir ofte dobbeltarbeid, for eksempel når et kamera må flyttes fordi lyset ikke var på plass.
Nedriggingen er like viktig, og den blir ofte glemt. Kabler rulles på samme måte hver gang, utstyr merkes og pakkes i sine egne kasser, og feil som oppsto under sendingen noteres. Neste gruppe skal ikke arve problemene dine.
Fordi samme rekkefølge brukes i begge retninger, blir den raskt vane. Etter noen uker kan deltakerne rigge et lite studio uten å se på listen, og det er akkurat poenget med metoden.
- Rom, strøm, stativer, lys, kamera, lyd, test
- Rull og merk kabler likt hver gang
- Skriv ned feil fra sendingen før du pakker
Hva du tar med deg videre
Det du lærer i denne delen av kurset, er ikke bare å bruke bestemt utstyr. Det er å ha en metode som fungerer uansett hva som står i rommet. Tegningen, merkingen, testen og rekkefølgen er de samme enten du rigger et nyhetsstudio eller en liten scene.
Mange nybegynnere tror at erfaring handler om å kunne mye utstyr. I praksis handler det mer om rutine: å gjøre de samme enkle tingene i samme rekkefølge, så ofte at de ikke lenger krever tanke. Da blir hodet ledig til å løse det som faktisk er uforutsett.
Kurset gir deg tid til å øve på dette med ekte utstyr, med veiledning, og med rom for å gjøre feil før det koster noe.
Gode verktøy i studio er sjelden de dyreste. Det er en tydelig tegning, merkede kabler, en fast testrekkefølge og en kasse med de små tingene som redder dagen. Lær metoden først, så blir utstyret bare en variabel. Ved neste oppsett kan du begynne med blyant og papir og la resten følge av planen.
Henrik Solberg
Instruktør kamera og regiHar jobbet med kamera og regi i mange år, og underviser i kameraarbeid og arbeidsflyt i live.
Mer å lese
Sjekkliste før du bestemmer deg: oppsett og utstyr i studio
Før du melder deg på et kurs i studiooppsett, er det lurt å vite hva du bør spørre om. Her går jeg gjennom punktene jeg selv ville sjekket, steg for steg.
Hvilken mikrofon bør jeg velge til en direktesending?
Spørsmålet vi får oftest i lydundervisningen: hvilken mikrofon skal man bruke? Her går jeg gjennom hva som avgjør valget, og hvordan du tester før sending.