Hvilken mikrofon bør jeg velge til en direktesending?

Spørsmålet som kommer i første time

Nesten alle som begynner på lyddelen av kurset stiller det samme spørsmålet før vi har fått skrudd på miksebordet: hvilken mikrofon er den beste? Jeg skjønner hvorfor. Utstyrslisten virker uoverskuelig, og man håper på ett enkelt svar som løser alt. Svaret er dessverre at det avhenger av situasjonen, men det er en avhengighet man kan lære å lese.

I stedet for å peke på ett produkt starter jeg med tre spørsmål: hvem eller hva skal fanges opp, hvor mye bråk er det rundt, og hvor fritt skal personen kunne bevege seg. Når du har svar på de tre, har du som regel halvparten av valget gjort, uansett hvilket utstyr som står på hylla i studioet.

Dynamisk eller kondensator: forskjellen i praksis

Dynamiske mikrofoner tåler mye lyd og plukker opp lite av rommet rundt. De er robuste, tilgir litt grov håndtering og egner seg godt der det er støy, for eksempel nær en scene eller i et rom med mange mennesker. Kondensatormikrofoner er mer følsomme og gjengir detaljer og klang bedre, men de fanger også opp alt annet: ventilasjon, skritt og pratingen bak kamera.

I et rolig nyhetsstudio kan en kondensator gi en fyldig og tydelig stemme. På en konsertscene eller i et studio med mye bevegelse er en dynamisk mikrofon ofte tryggere. Under øvelsene i kurset får du bytte mellom begge typene på samme stemme, slik at du hører forskjellen selv i stedet for å ta min ord for det.

• Dynamisk: tåler høyt lydnivå og støy, fanger lite av rommet
• Kondensator: detaljrik, men følsom for bakgrunnslyd og håndtering

Retningskarakteristikk bestemmer hva som kommer med

En mikrofon hører ikke likt i alle retninger. Nyremønster og supernyre fanger mest av lyden foran og demper det som kommer fra sidene og bakfra. Det er derfor de fleste prater- og vokalmikrofoner er bygget slik. Rundt mønster fanger mer av omgivelsene og passer når du vil ha litt rom i lyden eller må dekke flere personer med én mikrofon.

Det som overrasker nybegynnere, er at plasseringen av høyttalere og monitorer spiller inn. En mikrofon har døde punkter, og hvis monitoren står i det punktet, slipper du tilbakekobling. Vi tegner opp oppsettet på tavla før vi rigger, og så flytter vi på ting i studioet til det fungerer. Det er den raskeste måten å lære det på.

Mikrofon på kroppen eller på stativ

Til nyhetsopplesere og programledere brukes ofte en liten mikrofon festet på jakkeslaget. Den gir jevn avstand til munnen og lar personen bevege seg, men den fanger opp klesstoff, og plasseringen må justeres for hver enkelt. Hodebøyle og håndholdt mikrofon er andre alternativer, og hver har sine svakheter: håndholdt krever at personen holder riktig avstand, og hodebøyle er mer synlig i bildet.

Trådløst gir frihet, men også flere ting som kan gå galt: batterier, frekvenser og dekning. Vi øver derfor alltid på å ha en kablet reserve klar. Det er en rutine jeg lærte på scener, og den har reddet mer enn én sending.

• Jakkemikrofon: fri bevegelse, men følsom for klesstoff
• Håndholdt: robust, krever disiplin på avstand
• Alltid en kablet reserve på standby

Test før sending, ikke under

Uansett hva du velger, må valget testes med den personen som skal snakke, i det rommet sendingen foregår, og med resten av utstyret på. En mikrofon som høres fin ut alene, kan lyde annerledes når lysrigg og kameraer går. Be personen snakke slik hun eller han gjør under sending, ikke bare telle til ti.

Sett inngangsnivået slik at normal tale ligger godt under toppen, og la plass til at folk blir høyere når det blir spennende. Hør på hodetelefoner mens du går en runde i rommet. Svitsj mellom hovedmikrofon og reserve, så du vet at begge virker før noen er live.

• Test med riktig person, i riktig rom, med alt utstyr på
• La nivået ha luft over normal tale
• Sjekk reserven før du trenger den

Når noe likevel går galt underveis

Selv med god forberedelse oppstår det feil. Typiske årsaker er et dårlig kontaktpunkt i en kabel, en tom batteripakke eller en kanal som står på mute. Feilsøking handler om å gå systematisk fra kilden mot utgangen: er det lyd i mikrofonen, når den kanalen på bordet, og når den videre ut? Ikke bytt ti ting samtidig, for da vet du ikke hva som hjalp.

Jeg lar kursdeltakerne feilsøke på konstruerte feil i studioet, slik at de får følelsen av å ha rolig hode når det stikker seg. Det handler mer om rutine enn om talent, og det går fint an å lære.

Det finnes ingen mikrofon som passer overalt, men det finnes en fremgangsmåte som fungerer hver gang: forstå kilden og rommet, velg type og plassering deretter, test med riktig person og ha en reserve klar. Når du har gjort det noen ganger, blir valget raskere og tryggere. Det er akkurat det vi øver på i lyddelen av kurset, steg for steg og med utstyret i hendene.