Vanlige feil med lyssetting i studio og hvordan du unngår dem
Henrik Solberg går gjennom feilene som oftest dukker opp når nybegynnere rigger lys: blanding av fargetemperatur, hardt nøkkellys og for lite avstand til bakgrunnen.
5 min lesetid

Blandet fargetemperatur i samme bilde
Den hyppigste feilen jeg ser hos nybegynnere i studio, er at lyskildene ikke passer sammen. Én lampe står på varmt glødelys, en annen er dagslysbalansert, og så kommer det inn litt dagslys fra et vindu. Kameraet kan bare balanseres mot én av dem, så huden blir gul på den ene siden og blå på den andre. Det ser tydelig ut på en monitor, men blir ofte oversett fordi øyet venner seg til forskjellen i rommet.
Løsningen er å bestemme seg for én fargetemperatur før du setter opp noe. I et nyhetsstudio er det vanligvis en fast verdi som alle lamper og kameraer er stilt inn på. Du måler, du justerer, og du dekker til vinduer som slipper inn uønsket lys. Gjør det til en vane å sette hvitbalanse på et hvitt kort under selve lyset du skal sende i, ikke under arbeidslys eller lysrør.
- Velg én fargetemperatur for hele oppsettet
- Dekk til eller blokker dagslys fra vinduer
- Sett hvitbalanse under sendelyset
Nøkkellyset står for nært og for hardt
Mange plasserer nøkkellyset rett foran personen og nesten i ansiktshøyde. Resultatet er flatt og hardt, med skarpe skygger under nese og haka og blank hud. Når lyset i tillegg kommer fra en liten kilde uten diffusjon, blir hver pore synlig. Det gjør programlederen utilpass og kameraet urolig, fordi små bevegelser gir store skiftninger i lys og skygge.
Flytt nøkkellyset 30 til 45 grader til siden og litt over øyehøyde, og bruk en mykere kilde, for eksempel en softbox eller diffusjonsduk. Fyll inn skyggesiden med et svakere lys eller en reflektor, slik at kontrasten blir behagelig og ikke borte. I treputeoppsettet er det forholdet mellom nøkkel og fyll som gir bildet form, ikke at alt blir like lyst.
Ingen avstand mellom person og bakgrunn
Når en person står tett inntil bakgrunnen, faller skyggen rett på veggen eller kulissen og lager en mørk kontur bak hodet. Det ser slurvete ut, og det blir vanskelig å lyse bakgrunnen uavhengig av personen. Samtidig lekker nøkkellyset over på bakgrunnen og gjør den ujevn.
Prøv å få minst en til to meters avstand der plassen tillater det. Da kan du lyse bakgrunnen separat, gi den en annen lysstyrke eller farge, og bruke baklys til å skille skuldre og hår fra den. I trange studioer hjelper det å vinkle lampene nedover og bruke flagg for å holde lyset der det hører hjemme.
- Gi bakgrunnen eget lys
- Bruk baklys til å skille person og bakgrunn
- Flagg av lys som lekker
Scenelys glemmer kameraets virkelighet
På konserter og festivaler lyses scenen for publikum i salen, ikke for kamera. Sterke farger, raske skift og mørke partier kan se flotte ut live, men kameraet klarer ikke alltid å følge med. Rødt lys blir lett oversaturert, og ansikter forsvinner i skygge når lysdesigner og bildeansvarlig ikke har snakket sammen.
Avtal tidlig hvilke scener som skal filmes, og be om at artistene har et grunnlys som holder ansiktene synlige selv ved fargeskift. Test med kamera under lysprøven, ikke bare med øyet, og se på monitoren. Hold blendingen litt tilbake slik at du ikke mister detaljer i de lyseste partiene.
Rigging og sikkerhet blir en ettertanke
Det er fort gjort å tenke at lys bare handler om bildet, men rigging er også sikkerhet. Lamper som henger på stativ uten sandsekker, kabler som ligger i gangveier og overbelastede stikkontakter er feil som kan skade folk og utstyr. Varme lamper like ved gardiner eller kulisser er en annen risiko.
Bygg opp en fast rutine: stativer låses og vektes, kabler legges og tapes bort fra gangsoner, og strømbehovet regnes ut før du kobler til. Gå en runde med øynene oppover før sending, og sjekk at sikringsvaier er på plass der lampene henger. Det tar noen minutter og sparer deg for langt større problemer.
- Sandsekker på alle stativer
- Tape ned kabler i gangsoner
- Regn ut strømforbruk før oppkobling
Å la prøvene gå tapt
Den siste vanlige feilen er å hoppe over eller forkorte lysprøven. Da oppdager man først under sending at en person ser blek ut, at en lampe flimrer eller at skygger faller feil når kameraet beveger seg. På det tidspunktet er det for sent å justere rolig.
Sett av tid til en komplett gjennomgang med alle som skal stå foran kamera, helst i samme klær og posisjoner som under sendingen. La kameraoperatørene gå gjennom sine bevegelser, og se etter skygger og refleksjoner underveis. Skriv ned lampeposisjoner og innstillinger, slik at du enkelt kan gjenskape oppsettet neste gang.
Det meste av dårlig lys i studio skyldes ikke dyrt utstyr som mangler, men valg som ikke er tatt: fargetemperatur, avstand, vinkel og prøvetid. Ta deg tid til å bestemme dette før du slår på lampene, og test alltid med kamera. Da blir lyssettingen noe du kan stole på under press, både i nyhetsstudioet og på en scene med skiftende lys og publikum i salen.
Henrik Solberg
Instruktør kamera og regiHar jobbet med kamera og regi i mange år, og underviser i kameraarbeid og arbeidsflyt i live.
Mer å lese
LED-paneler eller glødelamper i studio: hva bør nybegynneren velge
Vi sammenligner LED-paneler og tradisjonelle glødelamper for lyssetting i studio og på scene, og ender med en tydelig anbefaling for deg som skal bygge sitt første lysoppsett.
Hvilken mikrofon bør jeg velge til en direktesending?
Spørsmålet vi får oftest i lydundervisningen: hvilken mikrofon skal man bruke? Her går jeg gjennom hva som avgjør valget, og hvordan du tester før sending.
Hva koster kameraopplæring, og hva avgjør prisen?
Henrik Solberg går gjennom hva som ligger bak prisen på opplæring i kameraarbeid for tv og live: utstyr, gruppestørrelse, øvingstid og hvor mye du får prøve selv.